HAMRE I NORGE

Hvor er sola blitt av?

2009-10-09T13:09:00.000-07:00

Snøen kryper stadig lenger nedfjellsia her og nå er det ugjennkallelig vinter. Piggdekka er på og varme klær er tatt ut av esker og skap. Vi kan ikke lenger si, slik vi gjorde i Peru:"neimen, det er sol i dag og"!!!
Været i Nord-Norge er et samtaleemne for seg, det er alltid noe nytt, alltid en variasjon, nesten alltid litt dramatikk...her kan biler rulle og tak flakse..vel og merke når fallvindene tar tak. Nå har regn og vind herja her i september og oktober, god-dagan kan vi telle på ei hånd...javel da, litt over ei hånd.
Er det rart at vi i disse tider savner litt varmere himmelstrøk?

HJEMKOMST OG TANKER....

2009-07-14T09:54:00.000-07:00

Det er rart å sitte i stua si å tenke at dette er ikke stua mi....for den er i Peru!!!
Og når naboene titter inn så er det mer naturlig å si : "bienvenido, quieres un cafesito"?
----Joda, vi er jo hjemme...på et vis, men det blir også litt sånn, hvor er hjemme egentlig? For etter å ha bodd noen år i Peru så er det klart det har satt spor i oss og Peru er blitt landet "vårt", der har vi vennene våre og huset "vårt", der er menighetene vi har jobba i og menneskene vi har jobba sammen med.....der har livet vårt vært...-VÆRT; i fortid.
Men nå er vi "hjemme" på Berg igjen, eller Smalåsen som det heter der huset vårt ligger. Vi ser nyheter fra Peru og får nesten tårer i øynene! Var det noen som sa : sentimentalt???
Jo, det er det, vi blir litt sentimentale og Peru får en sånn glorie, dere vet. Og jeg tror det er fordi vi rett og slett er blitt så gla` i landet og folket at det overskygger realitetene i landet.
Og vi vet at dette ville vi ikke ha unnvært for noe! Det har gjort noe med oss!
Og her sitter vi da....ser og hører ord på nyhetene som: ekstremkulde i Peru, over 250 barn døde som følge av kulden, -det er så LANGT BORTE, samtidig så NÆRT.
Det er vel der vi er, --: langt borte, men nært, -en tilstand.....
Godnatt og godmorgen!

FAGERT ER LANDET DER NORD...

2009-05-17T20:04:00.000-07:00

Ja det er ikke det at det landet vi bor i ikke er fagert, for det er også et fagert land! Men å komme fra et land der vi feirer friheten og grunnloven med tog, musikk og leik og takk; det er det ikke mange andre land som kan skilte med.

I år var toget i Juliaca lenger enn året før, og i denne høyden (3850 moh) kan man bli andpusten etter noen runder på skolegården.

Magnus og David holdt talen, og den hadde de ingredienser en tale skal ha på en sånn dag. De to herrene så forresten ut til å like seg på talerstolen, de satte tilhørerne på en aldri så liten prøve til slutt; med en Quiz over hvorfor dagen ble feira! Er det kommende lærerspirer, mon tro?

Foreldre og lærere sto andektig lyttende.

Hvem tipper riktig her? Her var nok mange håpefulle...premien var nemlig bollen med hele dens innhold, ca 3 kg sjokolade!

Konkurransene var igang.

Sekkeløp er gøy, det fant Johannes og Elisabeth ut, det ble en del runder etter hvert.

De som var sammen med oss denne dagen hadde nok ikke feira noen nasjonaldag på denne måten før! Både sekkeløp og potetløp (denne gang med baller ) falt ismak. Noen sprang til og med av seg skoene..uten å nevne hvem!

Helge hadde en tittel å forsvare, -å ha minst mulig slag før spikeren var slått nedi treet. Etter hard omkamp med Sverre gikk han av med seieren. Her er mange med et helt usedvanlig godt konkurranseinstinkt!

En fantastisk dag med tog og sang, leiker, god mat og samvær. Vi hadde med oss en del Juliaceños, noe som satte en spiss på dagen. Tror de kosa seg like mye med leik og drøs som vi gjorde....

LITT NYTT...

2009-05-13T14:57:00.000-07:00

Siden sist har vi hatt 240 års dag, bryllupsfeiring i Crucero, engelskundervisning på Martin Lutero og diakonitreff. Til helga er det kvinnesamling i Moho, der det ser ut som jeg må melde pass denne gangen, det begynner å bli travelt også mht forestående avslutning av perioden og hjemreise.

Angående Martin Lutero så ser det nå ut for at conveniet (samarbeidsavtalen) er i boks, dvs godkjent også av skolemyndighetene. Men det er enda mange kneiker å forsere...livet er virkelig spennende her!

Så er det alle de som sliter og har tunge dager, de er det mange av også her, da er det godt å ha en å gå til.

Vi kommer med flere bilder om litt.

Vær med og be for arbeidet!

DER VELSIGNELSE KJØPES....

2009-05-03T19:06:00.000-07:00

Fra tidlig morgen den 3.mai kan vi se mennesker vandre fra åsen; Tres del Mayo og videre opp til Cristo Blanco, den store Kristus statuen som står med sine armer utstrakt mot Juliaca by. Det er som en endeløs perlerekke i bevegelse fra kors til kors i kontrast mot den blå himmelen bak.....

-Utover dagen strømmer enda flere mennesker til, det er som sild i tønne å gå oppover langsmed alle salgsbodene. Salgsboder med miniatyr-lekebiler av forskjellig merke, -busser og trailere, falske penger, små hus i papp eller keramikk, kirkebygg, brudepar, froskefigurer (lykkedyr), murstein og trillebårer mm. ....her kan velsignelser du ønsker kjøpes, MEN de må først velsignes av en trollmann eller "brujo" helst.

-Og under korsene oppover åsen var de, trollmennene, og rundt seg i røyken av røkelse hadde de mer enn nok av de som ville ha velsignelse over hus, biler, penger eller annet de anså som viktig i livet, om et godt liv og overflod. For oss minner dette om MAGI,- de kjøper eksempelvis en bil og velsigner den for så å tenke at de får den eller kanskje at firmaet skal gå bra, -ikke ha ulykker osv. Dette er tanker mennesket har hatt med seg siden den tidlige morgen, ...som lever i aller beste velgående også her i Juliaca. -Og hvem ønsker ikke velsignelse over liv og gjøren? Mange av de som er på Tres del Mayo idag TROR på dette, de har vokst opp med det, gjennom generasjoner har det festet seg som en del av livet, noe de bare gjør kanskje, men som er blitt en del av tilværelsen, en tradisjon...det kjenner vi jo til i Norge også. -Vi gjør kanskje ting uten helt å tenke over hvorfor?!

Menneskene på Tres del Mayo idag ville med de midler DE hadde be om liv og overflod. De kjenner ikke Ham som kom for å gi liv og overflod gratis (Joh. 10,10) ? --

4 BURSDAGER PÅ EN GANG!

2009-05-02T18:39:00.000-07:00

Her er Jon Henrik, Håkon og Silas i første rekke, Knut bak.

Gratulerer med vel overstått gutter!

Ikke hver dag det feires fire bursdager på en gang, men nå har det skjedd! -Riktignok godt forsinka for de fleste, men aldri for seint ....

Silas Hovda 7, Håkon Hamre 10 (jubileum!), Jon Henrik Mulelid 12 og Knut Hamre 14!!!!!

Jengen av norske i Rinconada (Juliaca) samla seg til fest, masse god mat, kaffedrøs og litt aktivitet for kropp og sjel.

--Men kjekkest var vel gaveutdelingen...!

Og de aller fleste var nok spent på hva som var i den største harde pakken...kunne det være en radiostyrt bil, tro? Håkon var i alle fall spent på det, kunne nesten ikke vente.

Vi lar bildene fortelle resten av historien.

HVORDAN BYGGE EN DIAKONAL KIRKE?

2009-04-25T19:29:00.000-07:00

-Det var hovedtemaet på årets diakonisamling i Juliaca, og tema som; hva er diakoni, sorg og lindring, hvordan hjelpe mennesker i forskjellige faser av livet, hvordan lytte/ se ditt medmenneske;- det var nok tema like så viktige for nettopp å bygge en diakonal kirke.

Her kommer diakoner fra landsbygd og by og forskjellene kan være store på hvordan diakoni utøves, hvem diakonen er, med eller uten utdanning....men det er viktig at alle har det samme fundamentet, nemlig at JESUS KRISTUS er vårt forbilde som tjener og at vi har et nært forhold til Ham.

Hovedanliggende her er å knytte, i sterkere grad enn før, diakonien til kirka og hva kirka skal stå for. Skriften, forkynnelsen, nådemidlene og kirken som et levende fellesskap som bygger på Guds ord som basis for diakonien. Kirken skal være en motkultur og gi nye signal inn i samfunnet. Der har vi nok en lang vei å gå.

Det brukes mange flotte ord og vendinger, og diakonen fra Caminaca eller Corpa....(steder ute på høgsletta) som knapt har lært spansk, langt mindre har lært å lese...og som er kvinne, som har lite eller ingen tro på seg selv, hva kan hun gjøre? -I sin kirke, blant sine medvandrere, blant sine naboer?

JO, vi skal oppmuntre, gå sammen med, vise veg slik at hun - og han, skal se og skjønne med hjertet det budskapet Jesus har gitt oss; at vi er elsket og utvalgt! At vi er dyrekjøpt, tegnet i Guds mektige hånd før vi ble lagt i vår mors liv! At vi har en verdi, at vi er spesielle og viktige i den sammenhengen Gud har satt oss.- Så spesielle at Jesus gav sitt liv for oss! - At: om vi mangler utdanning (profecion), ikke kan lese... så kan vi høre og gjøre -så er vi "profecionales nok" for Gud til å gå det gode ærend, til å tjene vår bror og søster med de nådegaver vi har, med den vi ER.

Diakonen fra Caminaca sa det slik: -"Jeg kan ikke lese, jeg taler bare quetchua, men jeg hører hva Ordet sier om meg, jeg har fått et nytt håp, og jeg vil tjene Ham som elsket meg først!

Det er det som er diakoni!

Jose Mainita, nasjonal koordinator, holdt innlegg om Boka til Alf Oftestad: "Hvordan bygge en diakonal kirke"?

Det var en del å prate om i pausene, men det var nok ikke bare diakoni det dreide seg om...

Årets deltagere samla på plena utenfor bibelskolen Clet i Juliaca.

Her var diakoner fra Cusco, Juliaca, Arequipa og Islay sone. ( Fra Altiplano og ned til kysten).

Fotograf: Angel

Håkon 10 år

2009-04-21T16:02:00.000-07:00

For nøyaktig 10 år sia(dvs den. 22 april) ble det født en gutt tidlig på morgenen, og travelt hadde han det, navnet er Håkon. Minst like travelt har han det nå, alltid på farta.

Vi sender masse hilsner ned til Arequipa der han for tida oppholder seg sammen med DNS og besøk fra DNS Bolivia.

Heia Håkon og Hurra for deg!

Hilsen fra Johannes, mamma og pappa i Juliaca.

PÅSKA 2009

2009-04-21T10:02:00.001-07:00

Den glade flokk! (minus fotografen) . Denne påsken blir den siste vi feirer her i Peru denne gangen, etter tre år setter vi snart kursen hjem til Norge, med blandede følelser fordi vi har trivdes så godt. Men enda en tur ble det med fam. Mulelid og besøk fra Norge ,først til Macusani og ned til Ollachea og så opp til Crucero der vi feira 1.påskedag sammen med vennene der inne. Det har blitt en uforglemmelig opplevelse for oss, og noen av inntrykkene får vi dele litt seinere. Det viktigste var allikevel enda en gang å få feire påske og Jesu oppstandelse med los hermanos her oppe i fjellene.

Bildet under taler for seg selv, det er ikke mye her som ikke er oppdyrket!

Så må det også få bli slik at vi får dyrke og så Ordet om det glade budskapet slik at ingen del av verden står tilbake.

Denne flokken møtte oss, staselige og stolte.

Hva gjør vi når eneste brua er blokkert av en stor stein?- Jo som i gamle dager (da vegene var meget dårlige) vi krysser elva med bil. Med tunga rett i munnen og gassen i bånn....

Veien ned til Ollachea er en del av den nye Transoceanico-veien som skal gå til Brasil, et veistykke som nok koster flesk og litt til. Enkelte partier minner oss om Vestlandsveier, smale, rasfarlige partier. Standarden forøvrig var/er meget bra!

Her er Ollachea, betyr visstnok kjele med lusegg..uten sammenligning forøvrig. Her skulle vi tilbringe en natt på et heller sparsomt hotell, vi skulle spise mat på en restaurant som var eid av et hyggelig par fra Juliaca, de bor ikke langt fra oss....og her skulle vi bade i det som vel kan sies å være byens badekar, noen varme kilder like før vi kjørte inn i Ollachea.

Fra Katedralen i Ollachea, her var det pyntet til påskefeiring og noen glade, blåkledte jenter ventet på dirigenten sin, de skulle ha korøving. Legg merke til de syv flamme-plakatene som henger over alteret, der står det f.v. :Frykt for Gud, Rådgiver, Intelligens, Barmhjertig, Kraft, Sannhet og Kjennskap/Innsikt. Nederst:

JESUS LEVER!

SPRING, SPRING og møt Jesus! Han er oppstått, Han lever idag!

MOHO-TUR FØR PÅSKE

2009-04-15T12:42:00.000-07:00

Nå er det veldig lenge sia vi har blogget ...vi skylder på tida! Men her er vi igjen med noen små glimt fra en tur vi hadde før påska. 13 mennesker stuet sammen som sild i tønne er ikke å forakte når humøret er godt!Vi hadde satt oss fore å ta en tur innover til Moho med fam. Mulelid og besøk fra Norge, Helges søskenbarn Aslag samt han Ola.

Det er arti å finne slike innretninger (se bildet under) langt inne på bygda, det sier oss at utviklinga skjer sakte men sikkert over alt. Sjøl så jeg for meg disse damenene, dere vet, som satt og tyvlytta....men det var kanskje et norskt fenomen!?

Flott og frodig landskap.

Etter å ha kjørt lenger enn langt mente barna at det var på tide med en rast. Fornuftig nok. Det ble hektisk aktivitet rundt leirbålet da det ikke ville ta fyr! Forresten en grei måte å holde varmen på samt å observere samarbeidet!

Endelig såpass varme at vi kan få spist pølsene også!

Etter strevet med pølsene traff vi noen bygdefolk som var på veg hjem etter klesvask, de kunne fortelle at det like borti høgget var varme kilder.

ENDELIG!!! -MOHO, "EL JARDIN DEL ALTIPLANO" (Altiplanos hage) . Typisk for Moho er rosene og ved nesten hvert eneste hus vokser det roser og andre blomster. -Snart går vi inn i påsken, en storslagen feiring her til lands, da skal helgener og Kristusfigurer ut i gatene og det er prosesjoner. --Oppi fjellen ser vi røyken av offerbål til fjellgudene, det er også en del av livet her oppe....

UREN - LUREN - HIMMELTUREN.

2008-12-16T09:51:00.000-08:00

Lørdag 13/12, klokka 01 starta en jeng forventningsfulle og mer eller mindre søvndrukne nordmenn ( 10 stk) på det som kanskje blir deres livs fjellbestigning!!?

Chachani (6075 moh) i Arequipa var målet og håpet om å komme til topps var stort og brennende...Sammen med to guider, Johan og Juan, skulle vi sette hverandre på prøve. Her er Johan til venstre.

Vi starta oppstigningen (900 høydemeter) i nydelig grålysning kl. 04.30 og det gikk i sakte fart oppover! Her måtte vi spare på kreftene...skulle vi til topps. Det var godt de fleste av oss hadde høydetrening fra før, det skulle komme godt med. Selv om vi starta på ca 5175 moh så er de resterende 900 meter harde nok i den tynne fjelllufta.

Oppover gikk det og bratt var det! MEN for en start på dagen!

Første pust i bakken....Knut, Sverre Hovda, Marianne Høgsås, Brith Jorunn Hovda, Olav Tjelle og Johan.

Knut, Helge og undertegnede med toppen i bakgrunnen! APROPOS! Rart hva et kosteskaft kan brukes til.....her som staver! Siste i utstyr!

Vi må videre, med visshet om at den letteste delen av løypa er unnagjort.....hva venter oss der oppe,tro?

Løypa ble hardere og brattere etter hvert, og mange tanker surra og gikk hos de fleste,- klarer jeg neste forsering? Blir jeg dårlig, -holder kreftene...? - Og så denne hodepinen som plutselig kan komme.

Knut i en pause oppi bratteste ura, ca 5900 meter oppe...pappan måtte ta pause lenger nede og her var det at Knut satte seg til å vente på oss andre som gikk videre.

Fantastisk utsikt og knall - vær!

Ha- endelig toppen! Og den aldrende fru Hamre har klart det, gjett om hu er stolt!!!

Damene fra Juliaca på toppen av Chachani, så fornøyde og glade!

VI KLARTE DET, JENTER!

El Misti (vulkanen) ble en lillegutt , rart og stå å se ned på det fjellet som til vanlig runger over Arequipa.

Her kommer de virkelige heltene våre opp, Tine og Olav, som bare har vært her noen dager og som ikke er avklimatisert engang...men som klarer det! Dette er stort. GRATTIS, DERE!

Her er vi, glade som få...vel uvitende om at en hard nedtur, i ordets rette forstand, venter oss!

Det norske flagg er plantet på toppen og norsk kokesjokolade fortært.

Himmelturen er snart over...nå venter "nedturen".

Vi kom alle ned, -noen stive og støle, noen kvalme, noen med hodepine, noen med en blanding av alt kanskje...og noen kom ned uten videre men. MEN: vi klarte det!

Oppturen gikk unna på ca 6 timer og det får vi si er bra, guiden var i alle fall imponert. Nedturen gikk heldigvis noe raskere...

Farvel Chachani, for denne gang...det blir vel ei stund til vi klatrer opp igjen!

Et vakkert syn er du der vi kjører tilbake til Juliaca for å gjøre de siste forberedelser til jul.

Pomauca - inntrykk

2008-11-24T18:58:00.000-08:00

Flaggheis på plazaen i Pomauca!

Sundag med flaggheis på torget eller plazaen er populært fenomen her i Peru. Ofte går dette ærefulle oppdraget på omgang mellom lag og grupper, slik at flest mogleg kan få del i offentleg fokus, og takketaler for heiderleg innsats. Sist sundag(23/11) fekk eg (Helge) ta del i denne tradisjonen, denne gongen i landsbyen Pomauca, litt aust for Moho, på aust-sida av Titicacasjøen.Det var den lokale kyrkja av IEL-P (Iglesia Evangelica Luterana en Peru) som var i søkelyset, sjølv var eg berre besøkande, saman med nokre musikalske ungdomar frå Juliaca.

Octavio Maynasa

Hector Apaza
Gregorio Mamani
Raul Mamani

Det var ikkje så mange deltakande utover kyrkja sine folk. Årsaken var at lengre oppe i byen, foregjekk bryllupsfeiring. Så å seie heile den frammøtte flokken gjekk fram for å delta i sangkoret, Gregorio deltok med tale utfrå Salme 119; "Ditt ord er ei lykt for min fot og eit lys på min stig" Sjølv forsto eg mindre, eg kjem snart tilkort med aymara men nok til å kjenne meg heime. Vi er syskjen i Herren slik det og vart fremma av vitnesbyrd til ei søster, uansett hudfarge, nasjonalitet eller andre forskjellar. Same flokken gjennomførte deretter ein velorganisert "forbimarsj" med flagg, rett framom autoritetspersonene i Pomauca, strategisk plassert på raude plaststolar. Etterpå vart alle invitert til matøkt, - kyrkja i Pomauca sto bak.

NLM-misjonærar kom alt i 1977 på reise til Pomauca for å spore opp kontaktperson. Namn var overlevert frå amerikansk misjonær(WMPL) som med base i La Paz - Bolivia, tidlegare hadde arbeidd i området. Om det var mogleg var det eit ynskje at NLM måtte fortsetje arbeidet, der WMPL måtte slutte. Kontaktpersonen var Exaltacion Mamani. (far til m.a. Raul) I dag møter vi 2. og 3. generasjons kristne, som også har nød for å dele evangeliet med andre. - er det ikkje flott? Dei fleste av ungdomane i denne musikkgruppa (foto) er barnebarn etter Exaltacion.

- Takk, om du er med og ber for kristenflokken i Pomauca...

Gjensynsglede i Crucero

2008-11-20T19:06:00.000-08:00

"Vi" har hatt Norges-besøk på feltet(November-08). Velkjende namn frå oppstarttida til NLM i Peru og Crucero kom på visitt til gamle trakter, for å sjå att gamlelandet etter 19 år, sjå til gamle "hermanos", og kanskje mimre litt. - og eg trur ikkje dei vart skuffa.

Det var Liv Melland, no med mannen Arve Nordtug, Torlaug Stangeland saman med venninne og slekting Irene Selstø. Liv og Torlaug, var i sin tid sentrale aktørar i Crucero og omland for å få opp og gå eit helsetilbod til befolkningen, herunder og oppstart av helsestasjon i Crucero. Arbeid på helsesida skjedde parallellt med menighets-arbeid. Helsetilbodet er seinare vidareutvikla, og helsestasjonen får no om dagen bytta namn til "minihospital".

- Og allikevel var det kanskje ikkje helsestasjon som var det viktigaste, men å få hjelpe folket i Crucero med å få dekka aktuelle og akutte behov, for kropp, og for frelse. - Dei same utfordringane gjeld og for oss idag.

Vi let bileta tale for seg, - glimt frå Crucero - Takk for besøket!

MAGNUS FEIRER 11 STRAKE.

2008-11-17T13:30:00.000-08:00

Magnus fylte året den. 18 oktober, rart å tenke på hvor raskt åra går for oss som er foreldre!Håkon, Jon Henrik, David og Magnus lager milkshake til bursdagen! Her skal det bli fest. Og så er det flott at gutta trår til på kjøkkenet! (tips til alle vordende svigerdøtre, dette er ekte mannfolk altså).

Mat må det være på en bursdag, her er vi klar til innrykk!!!

KLAR!

FERDIG!

GÅ!

Vi hadde tre lærerskole-studenter på besøk, Ole Kristian, Anette og Vibeke, de fant på masse gøy! Her danser hele skolen.

Magnus sees i grønn trøye...her gjelder det å få ballen i nettet...Olav har allerede klart det, stolt som en hane.

Magnus sin dag er over for denne gang, men det var en ordentlig kjekk dag med alle skolekameratene og familiene som er en del av NLM-familien her oppe i Juliaca....., den siste bursdagen i Peru...litt trist akkurat det......

TREFFPUNKT AREQUIPA

2008-10-29T14:43:00.000-07:00

På tur til årets høstkonferanse møtte vi disse viqunjaene, samt en vulkan som nok hadde blitt litt forkjøla og hosta svakt..... Spennende å bo på jordplatene her i Peru, de er i stadig bevegelse! Så dere som synes action er OK, kom til Peru!

Vi ble møtt av en flott fruktbåt da vi ankom skolen i Arequipa som skulle huse oss i tre dager, og mon tro om ikke konferansen også bar frukt på den måten at vi fikk fantastisk bibelundervisning (uten overdrivelse), samt masse moro fra skolebarna.

Margrethe og Andreas Bakke hadde familiemøte og som dere ser hadde de klart å aktivisere de som satt i salen, stor stemning! Knut Bjørn og Svend Åge hadde undervisning vi vel ikke skal glemme med det første. Om det var undervisningen som satte disse to herrene i tanker, vet jeg ikke.....men de er nå et studie verdt!

Vi må ikke glemme lærerstudentene vi har på besøk!!! Nå har de nettopp kommet opp til Juliaca og skal være her i to uker. Vi skal ta godt vare på de!

På slutten av konferansen ble det tid til bading og leiking, Ivar Eiken og Per M. Naley var i aksjon. Jeg tror gutta hadde det kjekt, jeg! -Bare se på de!

"Dia de bandera" (flagg-dag, og litt til)

2008-10-27T20:34:00.000-07:00

Sist søndag(26.okt) var "Colegio Martin Lutero" utplukka til det ærefulle oppdrag; å delta ved flaggheis på Plaza de Armas i Juliaca. Dette var samanfallande med feiring av Juliaca-dagen, Politiet sin årsdag, samt 1 årsdag-feiring av Colegio Martin Lutero. Lærarar og elevar hadde brukt mykje tid og krefter til å førebu seg; innlæring av marsjering, øving av marsj for skule-korpset samt at alle skulle møte på plazaen finpynta, og vera tidleg ute. Det siste medførte naturleg nok meire venting, men kva gjer vel det på ein slik dag!

Alle - , fleire skuler, institusjonar, politi- og militær-avdeling stod lenge oppstilt i gata som omkransar plaza og flaggstenger, deretter skjer militær drill som høyrer med når flagget skal heisast på ærefullt vis. Fleire prominente fekk anledning å dra litt i flaggsnora, slik at oppdraget(æra) kunne fordelast på fleire.(heriblant og Norma Suni, rektor på C.M.L.) Deltakarane vart presentert over skurrande høgtalarar, flagga heisa for nasjonal- samt Juliaca-flagg, avsynging av nasjonal- samt Juliaca-sang. På patriotisk vis skal då alle ha høgre handa godt plassert over brystet, der ein forventar hjarta skal vera, samt ansiktet i alvorleg og ettertenksamt uttrykk.

Ei VIP-avdeling(representatntar for innbedne deltakarar) som har stått i trappa mellom flaggstengene, forflytter seg så over til sitteavdeling på sida av gata, militær orkester stiller opp på andre sida av gata, rett imot. - "Forbi-marsj" kan ta til. Alle har lært seg korleis ein skal marsjere i slik samanheng; på militært vis, tilnerma "hanemarsj", dvs med høg beinføring som igjen medfører lett bakoverhelling for overkroppen. Det er interessant å merke seg at dette idealet for marsjering, er gyldig uansett alder eller yrkesgruppe. Bildematerialet over, syner små glimt frå denne "Juliaca sin 17.mai", det er kanskje det næraste vi kjem i norsk referansegrunnlag.

Saman med Colegio Martin Lutero, marsjerte og "Den Norske Skulen" i Juliaca, samt personell tilknytta "Iglesia Evangelica Luterana - Peru" (som er NLM sin samarbeidskyrkje)

Etterpå syntest alle vi norske det hadde vore ein "gild" dag...

DUGNAD ER OPPLEVELSE!

2008-10-06T14:44:00.000-07:00

Denne helga ble det tur ned til kysten igjen, for å delta på dugnad på Miramar, ferieplassen vår. Første pulje dro ned fredags-morgen og praten gikk livlig i bilen. Vel nede møtte Inger Johanne oss med eplekake og kaffe, mye motivering i slikt man putter i magen egentlig.... Etterpå var det maling, skraping, pussing og vasking det gikk i, enkelte utbrudd ble det da edderkoppene begynte å titte fram fra sine kroker! Huttetu så ekle disse krypene er, det vekket minner fra forgående år da jeg plutselig hadde en på skulderen, en stor en. Jeg skal ikke komme nærmere inn på reaksjonene da, men høylydte var de. En annen ting er at man aldri kjenner seg helt alene om å være redd for disse edderkoppene! -Så får det være en mager trøst.

Andre pulje dugnadsfolk dukka opp utpå ettermiddagen fredag, og da ble det fart på sakene. Rart med det, det er morsomt å arbeide når man er mange og ting går unna og resultatene viser seg litt etter litt! Og så er folk i godt humør og sprer litt av seg sjøl innimellom slaga. Det var sang, historier, prat og latter....kaffe var det nesten ikke tid til. Og så var det drømming om et sted i solen med hvite og blå farger.....nye gardiner....uten å hentyde mer.

Litt dramatikk ble det også da Fidel, vaktmesteren, kom inn fra mørket og fortalte at det var aktivitet nede på leirplassen!!!(den ligger på stranda ikke langt fra Miramar). Det var en nabo som hadde hørt lyder og lurte på om det kunne være tyver!? Da ble det liv i gutta! Her øynet de "action", og borte var de ! (Merkelig...det var ingen som spurte om noen av oss damene ville bli med...!!!)

Noe slukøret kom de tilbake...de hadde ikke fått tak i tyvene, men et vanntårn var ødelagt...på leit etter jern. Gutta hadde imidlertid med seg brekkjernet og en caps som bevis på hva som hadde vært på gang....kanskje mer jern i det brekkjernet enn det de fikk med seg? Hva vet jeg. I alle fall, her trenger vi ikke TV for å få litt action! Like utafor stuedøra skjer det, tenk litt på det.

Siste dagen kom det en delegasjon fra Arequipa som skulle gi oss et måltid vi seint skal glemme!RØMMEGRØT OG SPEKEMAT M/FLATBRØD! Ja, Inger Johanne hadde visstnok også et ord med i laget der, men takk Margaret med mor. Å sitte ved Stillehavet med rømmegrøt, det er ikke hver dag vi gjør det. Så det ble en opplevelse av de sjeldne og en prikk over i`en, for å si det sånn.

TAKK til alle dere som deltok med dere selv, dere er en dugelig dugnadsjeng, alle som en!

HAMREGUTAN

2008-09-28T19:52:00.001-07:00

Her er vi, Johannes, Håkon, Magnus og Knut. (og så har Sander Mulelid blitt med for å gjøre det litt mer spennende)

Vi tenkte at en liten presentasjon kunne være på sin plass, slik at i alle fall slekt og venner kan se hvordan vi ser ut nå! Som dere ser beveger vi oss i terrenget...både rundt Juliaca og eksempelvis Cusco...og ikke å forglemme rundt kamera.

Vi venter akkurat nå på regntia, det ska bli arti å gå i regnet igjen, det er lenge sia nå. Her oppe er vi sammen med skolekameratene nesten hele tia, sparker fotball, sykler, leiker med lego, leser, tuller, ser litt på TV og er på data. Ja, og så har vi nettopp starta klubb med hemmelig kode! Det er Olav og Veronika Tjelle som styrer med oss, og det klarer de bra! Vi har det egentlig veldig bra!

....Johannes må vi ikke glemme, han er med på mye han og, ugang blant anna!

Så kan dere følge med videre, kanskje dukker vi opp igjen med nytt om hva vi gjør her.

MIGUEL

2008-09-26T14:21:00.001-07:00

Dette er en mann verdt å merke seg. Første gang vi traff Miguel var i fuglereservatet som ligger mellom Mejia og Boqueron (Sør-Peru). Han førte oss gjennom høyt gress og varme sandbanker inn i reservatet, fortalte og viste. Det vi ikke visste da, var at Miguel var alvorlig syk. Han vanka litt i kirka i Mejia, men var nok mer opptatt av politikk og det og en gang bli "alcalde", ordfører.

Han har en reservemor som heter Damiana, en av drivkreftene i kirka i Mejia, hos henne har det alltid vært godt å ha et tilholdssted, og der var det ungdom på hans egen alder også.

Så har tiden gått, og alle disse driftige menneskene rundt ham har tydeligvis gjort inntrykk, --bare ved å være der for ham. Etterhvert ble det mer søken til kirka...kanskje også mer søken etter noe å lene seg mot? -For Miguel fikk konstatert kreft i det ene beinet...og han måtte amputere det ca. midt på leggen. Et hardt slag for en ung mann med masse drømmer for framtia!

Forrige søndag fikk jeg være med som "madrina" (forbeder i denne sammenhengen) for Miguel da han og Bruno meldte seg inn som medlemmer i kirka i Mejia. Det var en stor dag for oss alle, og vi som kjenner historien til Miguel var nok litt ekstra grepet denne dagen.

Nå er Miguel en del av fellesskapet i Mejia, han har noen rundt seg som ser og bryr seg, han er en del av en stor ungdomsflokk og han har et nytt håp.

Miguel er på veg.

MOLLENDO NESTE...

2008-09-26T13:54:00.000-07:00

Forrige fredag kom jeg til Mollendo og Inger Johanne sammen med familien min og Karin Eiken, vi hadde hatt en stopp i Arequipa der sistnevnte diska opp med rørt jordbærsyltetøy og vafler! Gjett om det var godt etter en fire timers kjøretur fra Juliaca!!!

Målet var ei diakonisamling i Mollendo, der tre tema var satt opp; Hva sier Bibelen om diakoni?, Hva er diakoni i praksis? og; Hvordan utøve diakonien?

Det er godt å høre på våre nasjonale medarbeidere, som etterhvert har opparbeidet seg en anseelig bibelkunnskap og praktisk kunnskap om emnet. Spesielt vil jeg nevne Yolanda, som er en god sjelesørger, og som også har sett hva diakonien dreier seg om og som evner å formidle denne kunnskapen slik at tilhørerne holder seg våkne i rekkene!!! --Alle kjenner seg igjen i det Yolanda formidler.

Jova, fra menigheten Mi Peru, er nyvalgt sonediakon i Arequipa, og dette er også ei dame man lytter til. Jeg gleder meg til å se hva hun kan utrette sammen med de andre diakonene i Arequipa sone framover!

Diakoni er kirkas utstrakte arm, -ordet praktisert. Kirka er oss, og vi er her for de som trenger oss.

DØDE HUNDER, VARME BAD OG DÅRLIGE VEIER.

2008-09-17T19:49:00.000-07:00

Denne søndagen ble det tid til en tur ut til Putina, en liten lansby ca. 2 timers kjøring fra Juliaca der det er varme kilder. Opplevelser, det er ingen mangelvare her ute:

-Alt fra døde hunder på eller langs veiene, unger som observerer det meste, kyr ved vannkanten, kvinner som vinker fra husene, mopeder fullastet med folk (her skulle norsk politi vært...et eldorado),

matpause i nydelige omgivelser med underholdning av fam. Tjelle og peruanere som stopper for å ta bilder av oss...

Endelig framme ved det varme badet i Putina med en tilskuermasse større enn stor ...det er nok ikke hver dag en slik horde med "gringos" gjør sin entre!

Men vi koser oss, uvitende om politi som vil vite hva vi har gjort i Putina og forestående istykkerkjøring av dekk...irritasjon over dårlig vei osv.

Slik er livet,kort og godt! Det gjelder å ta vare på stunden, dere!!!

Robert og Olav koser seg i det varme badet, blir de rene og pene, mon tro?

Helge tar ansats....mon tro hvordan dette skal gå?

Dette var ikke pent....

ENDELIG ER NYTT DEKK PÅ OG VI KAN KJØRE VIDERE......

Takk for turen, dere!

DER KVINNER TREFFES 2

2008-09-16T09:50:00.000-07:00

Helga 12. og 13. september var vi igjen i Crucero for å delta på kvinnehelg. Her gikk undervisning, gleder og sorger hånd i hånd. Det var godt og inspirerende å være sammen! Det var nok mange som tuslet nysgjerrig forbi kirka vår og som lurte på hva som skjedde....

Ricardo Nunez, som også har ansvar for skolen, "Siervos de Dios" i Crucero.

Maria Supo, den frodige kvinnelederen i Crucero. Med henne som drakraft når kvinnearbeidet

nye høyder, selv pastorene medgir at det er en egen kraft blant damene til å få til ting.

Det ser så kaldt ut, der damene kommer i sandaler og uten sokker!

Det er sang og delekveld, Ricardo Nunez har ansvar som leder . Her kommer den ene damegruppa etter den andre for å synge, dele et vitnesbyrd, fortelle fra sin hverdag. Det var en av kvinnene som fortalte om motgang i livet sitt, mannen ble syk og døde, et av barna ble alvorlig syk...men hun slo fast; gjennom tårer, at det også kommer styrke gjennom motgangen. Det var en sterk historie hun fortalte, og hun avsluttet med å oppmuntre de andre kvinnene som var tilstede.

Damene fra Crucereo var de siste til å opptre

Hårvask tidlig på morgenen....

Her er Silva og jenta Reyna Melanie fra Ananzaya.

Ikke lette dager de har disse to, Silva er alenemor og har et stort ansvar .

Hun prøver å brødfø seg med å selge Pommes Frites noen dager i uka.

Over skyene er himmelen alltid blå, det er håp for Crucero, damene og arbeidet der inne.

Fortell de at de er noe, at de kan noe, at de betyr noe. Fortell de det.

Ikke fortell de det de gjorde eller kunne gjort, eller det de burde eller skulle gjort. Nei, ikke fortell de det.

Fortell heller at de er noe,

at de kan noe,

at de betyr noe.

Fortell de det, og fortell de om Jesus.

De trenger det,

de trenger det så sårt.

De trenger en søyle av trygghet

å lene seg mot gjennom livet.

De trenger det;

for det er så værhardt å leve!

Fritt oversatt etter Ragnhild Bakke Waale.

SOLSTRÅLA SOLVEIG

2008-09-10T07:56:00.001-07:00

Hei! Dette er Solveig Hovda, flotteste dama i Juliaca by! Og vi er så heldig å få kjenne henne!

Her kommer en liten bildeserie der telefonen er i fokus, Solveig har nok lært hvordan dette gjøres!!!

Jasadetmadelekdfhgjstre.....dette var nok en kodet samtale, noe hemmelig som jeg ikke skulle forstå!

Og som andre damer liker hun godt å snakke i telefonen....leeeenge!

UTTRYKK FOR INNTRYKK...

2008-09-05T17:16:00.000-07:00

Godt å komme seg litt ut av byen...

Oppover bærer det......

Knut og David i fullt firsprang.

Liten kar som liker fotball.

Når vi trenger litt pusterom drar vi til Konan, utenfor Juliaca.

En liten venn i vannkanten...

EN SØNDAG UTE PÅ HØGSLETTA

2008-09-04T11:15:00.000-07:00

Vi nærmer oss Azangaro, der vi har starta arbeid for ei tid siden. Dette er den første kirka som besøkes denne søndagen.- Det er et helt spesielt landskap vi kjører gjennom; landsbyer, enorme stepper, "daler" gravd ut av vann, saueflokker, mennesker som vandrer, sykler eller kjører....

De typiske flettene som kvinnene har her.

Utenfor kirka i Azangaro.

Sebastian talte i kirka i Azangaro, om den bortkomne sønnen. Denne dagen var det kommet 6 som ville høre, og utenfor kirka var det mange som sto å tittet inn....det var kanskje greit å ha litt avstand?

Etter møtet var det mange som ville vite hva vi drev med, og Helge hadde sin fulle hyre med å forklare. Og mange lurte på om de kunne få besøke kirka! Liketil var det en som tydeligvis leste Bibelen og lurte på hvorfor vi ikke hadde hviledag på lørdag!!

Her lastes en "triciclo" (sykkeltaxi) av en buss!

2 retters middag for 3 soles (ca. 5 kroner)! Her sitter f.v.Helge, Fransisco,

Honorato, Eva, Sebastian og Lucas.

Gjeter med saueflokk og esler like før Corpa.

Vind og dragetid.

En søndag ute på "campoen" vekker mange slags følelser, og vi kjenner oss ganske "små" der vi går inn kirkedøra for å treffe medlemmene i kirka i Corpa. Dette er hardtarbeidende bønder som er merket av arbeid, vind og vær. De har kommet gående, noen kanskje langveis fra. Denne søndagen har vi med oss Lucas, en av pastorene våre, og han snakker om rikdommen vi har i Evangeliet. Jeg lurer på hva de tenker, disse menneskene, om rikdom og hva det er? For sikkert tenker de også som oss; at det er viktig å få endene til å møtes! -Å ha nok mat, klær og husly, nok til skolegang for barna osv. Men en annen tanke som slår meg er; at kanskje evner de i større grad enn oss å slippe til Jesus med alt det han har å gi? Vi med mer kontanter har kanskje lært oss å stole mer på andre faktorer!(?) Har de noe vi har mistet?

Diakonikoordinatoren i Juliaca, Francisco Arapa og Eva Huayanasi inspirerer til å gjøre diakoni i kirka.

Her er vi samla etter møtet, nå kommer neste arbeidsøkt for bøndene....det er melketid!

Foran oss ligger en lang vei tilbake til Juliaca, vi har fått så mye denne dagen!

I.SKOLEDAG i AREQUIPA 08

2008-08-30T12:01:00.000-07:00

Et bilde av alle de flotte elevene og lærerne må vi ha med i bloggen.

I år er de fleste lærerne "nye", bare Margaret er med fra før. Og nå er vi allerede godt igang med et nytt skoleår, med elever fra 1. klasse tom 8.klasse. Av denne jengen er 4 lærere og 12 elever i Juliaca, så dette blir et år med masse liv oppe på fjellplatået.

EN BEGRAVELSE

2008-08-29T09:21:00.000-07:00

Livet her i Juliaca er fylt av kontraster, kanskje spesielt for en utlending som ser livet her med andre briller!(?)

Denne uka starta med begravelsen til Maria, hun døde på søndag; av kreft. Jeg skulle ha besøkt henne, men rakk det ikke....det var mange tanker som kvernet i hodet den dagen. -Kanskje litt bebreidelse fordi jeg ikke kom meg dit på et tidligere tidspunkt?!

Det var mange som hadde funnet veien til gravplassen denne dagen, venner av barna til Maria, familie og naboer, kirkemedlemmer......og det var mange som ville si litt om denne damen, Maria, som jeg aldri rakk å bli kjent med.

Hun hadde tydeligvis gjort inntrykk, ikke bare på familien sin, men også ute i nabolaget. Jeg spekulerte litt på hva som hadde gjort slikt inntrykk.....og fant etter å ha hørt alt som ble sagt, at det var troen hennes og en sterk personlighet og varme. Søsteren hennes sa det slik: "hun var som en mor for meg". En av svigersønnene sa, "at hadde det ikke vært for svigermor så hadde jeg sitti over flaska enda"!

Som eneste utlending blant alle disse menneskene denne dagen hadde jeg ikke en følelse av avstand som man kanskje kunne forvente, men sorgen knyttet sammen med helt umerkelige bånd på tross av forskjellige "kulturer".

EN MANDAG...

2008-08-26T22:18:00.000-07:00

Dagen er gjerne full av kontraster......i forgårs starta jeg med å observere hva som skjedde i sandkassa der tre små personligheter lekte fredelig.

Det kunne like gjerne vært ufred!

Og det blir det ofte og helt plutselig når verden er "min", som den gjerne er i denne alderen.

Kontrastfylt, dramatisk, overraskende, glede og fortvilelse....er ord som stadig dukker opp.

Denne dagen var fylt av alt dette, men det skal jeg fortelle mer om imorgen.

HISTORIKK

2008-08-21T20:56:00.000-07:00

I første innlegg skrev vi om hvordan forløpet til reisa vår var, her kommer noen bilder som kanskje passer bedre til det som sto skrevet!(?) Nemlig huset vårt på Smalåsen. Her er det godt for store og små.

DER KVINNER TREFFES....

2008-08-21T17:50:00.001-07:00

Helga 1. og 2. august var det kvinnesamling på bibelskolen Clet i Juliaca. 35-40 damer, dertil noen avkom ;var samla til oppbyggelse og litt fri fra det daglige. Det er alltid like godt og treffes slik, også for oss norske. Alle trenger vi fellesskap og kanskje nye tanker å "tygge" på. Her delte misjonærer og nasjonale på undervisningsoppgavene, og vi kunne kjenne at det vi ikke helt får til sjøl, det ordner Herren selv med slik at det blir godt. --Ja, ja...det var noen kaker som ikke helt ble slik de skulle, og å sette de på Herrens dreiebenk ble også vanskelig. Men det lærte oss at det som blir mislykket, det kan tas opp igjen, alt fra ei mislykka sjokoladekake til et mislykka liv. Mht et mislykka liv så er det et ordtak som sier at: "det gjelder ikke hvor mange ganger du faller,men hvor mange ganger du reiser deg opp igjen"...det er mye sant i de orda, og sammen med Jesus får de en dypere betydning.

Denne helga ble også preget av vitnesbyrd og spørsmål, --"kan jeg vitne som ikke har utdannelse? --"jeg har gått på skole i noen få år, kan nesten ikke lese...jeg kjenner meg så uverdig"--"jeg har studert litt,men har ikke frimodighet..."---osv. Så mye lav selvvfølelse....

Men konklusjonen ble: at i Jesus er vi profesjonelle nok, det er i ham vi lever og er til og det er i ham vi har vår verdi, i ham kan vi frimodig vitne og dele ordet på det nivå vi er. Det var en misjonær som gikk fra dette kvinnestevnet med en liten bønn inni seg: Om at disse kvinnene må reise seg og kjenne seg verdsatt som det de er, med alle feil, og se litt etter hvert at det var EN som kom for å befri de som var fanget.

JULIACA...

2008-08-21T17:26:00.000-07:00

Og så var vi her da, det har vi vært noen måneder allerede, og vi trives. Guttene, Knut (13), Magnus (10, men snart 11) og Håkon (9), har fått sykler. Det gjorde hverdagen adskillig lysere og mer utfordrende! Slik gutter liker det!

Lille Johannes (3,5) derimot må nok vente litt på sykkel, men han aktiviserer seg på andre måter. Og nå har han fått nye venner også, Elisabeth (2) og Solveig (3)....jada, jenter sjølsagt. Vi har en liten conquistador i huset. Og en til bor like borti gata her og er så norsk som bare det.

To nye familier har kommet til samt en enestående, dette har vi gleda oss til lenge.

Nå skal vi prøve å bli litt flinkere til å gi litt hverdagsinntrykk herfra; både familie-glimt og fra det arbeidet vi driver med her oppe i høyden....så vær enda litt tolmodige med oss, i alle fall nå er vi på nett.

LITT HISTORIKK

2008-08-21T17:00:00.000-07:00

På sensommeren 30. juli 2006 var det hektisk aktivitet natta gjennom i huset på Smalåsen, det ble vaska og flytta ut ting og tang. Oppe på loftet lå fire gutter og sov, kanskje drømte de om alt som lå foran, hva vet vi. Utenfor tusla katta vår, han været nok at noe var på gang. Vi skulle reise til Peru, landet som lå der, halve jordkloden fra Norge! Vi var utrolig spente, hva ventet oss? Ville vi trives? Det var så mange spørsmål.... og foran oss lå en lang tur med buss til Grong og videre til Verdal med tog, der skulle vi si hadet til bestemor, tanter og onkler og venner. 6 store kofferter var reisefølge, tunge som elefanter. Vi tok fly fra Værnes til Shipool i Holland, videre til Bonaire, Lima og Arequipa. Vi trodde vi skulle bo i Arequipa hele perioden vår, men det ble 2 år og så flytta vi opp til Juliaca i Puno fylke, 3850 moh., og her skal vi være til vi reiser hjem igjen. Et oppbrudd med vennene i Arequipa ble det, men oppe i høyden var det nye bekjentskaper som venta på oss. Og: veiene er jo mye bedre nå enn for 16 år sia da vi var her for første gang, så nå går turen til eller fra Arequipa på ca 4 timer. Før var det ei hel dagsreise, nesten utenkelig i dag.